Digitalisering på byggeplassen – årets viktigste trender

29. oktober 2019

Papirløs byggeplass og smarte bygg. VR, AR og kunstig intelligens. Dette mener Graphisoft er de viktigste teknologitrendene i byggenæringen i 2019.

– Inntoget av smarttelefonen har påvirket arbeidshverdagen til de aller fleste av oss i veldig stor grad, sier Frode Saltkjelvik, teknisk sjef i Graphisoft AS. Byggeplassen er intet unntak.

– Nå er det mulig for alle på byggeplassen å ta et bilde, laste det opp i skyen og rapportere et avvik eller en endring – samtidig som informasjonen blir tilgjengelig for alle involverte parter i prosjektet i sanntid, påpeker han.

Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder bruk av BIM-verktøy på byggeplasser. Saltkjelvik berømmer staten for å ta en aktiv rolle ved å fremme innovasjon, teknologiutvikling og digitalisering.

– Pilotprosjektene på Høgskolen i Halden og på Vegtrafikkstasjonen på Gol viste at papirløs byggeplass gir høyere kvalitet og reduserte kostnader for entreprenør så vel som for byggherre. Statsbygg har nå innført papirløs byggeplass som standard i sine kontraktsdokumenter. Det stilles samtidig krav til at all prosjektering skal skje i bygningsinformasjonsmodeller, altså BIM, sier Saltkjelvik.

Han har forståelse for at mange mindre byggherrer og entreprenører kan synes at krav til BIM kan virke overveldende. Saltkjelvik syns derfor det er viktig å understreke at det ikke trenger å være verken dyrt eller vanskelig å komme i gang.

– BIM-verktøy kan skaleres etter prosjektets størrelse og utbyggers behov. Det er ikke alltid det er så mye som skal til. Smarttelefoner kan fint erstatte BIM-kiosker på mindre prosjekter, legger han til, og peker på at mindre byggherrer og entreprenører har mye å tjene på utviklingen.

– BIM-verktøy leveres med programvare som luker ut feil og mangler før tegningene når byggeplassen. Det foretas det automatisk korreksjons- og regelsjekk av planene og de virtuelle modellene gir tilgang til siste oppdaterte tegning til alle involverte til enhver tid, utdyper han.

Kunde og sluttbruker kan dermed bedre følge prosjektet, og man får bedre kontroll på byggevarer og reduserer materialsvinn.

Smarte bygg og sensorteknologi

– Ikke minst med tanke på drift og vedlikehold ser man fort at det lønner seg å investere i BIM, sier Christoffer Rygh Fladby, FDV-konsulent/BIM-contact i Graphisoft.

– Kostnader forbundet med prosjektering og oppføring av bygg blir små sammenliknet med drifts- og vedlikeholdsutgifter gjennom et byggs levetid. Dessuten er det ikke alltid så mye som skal til, legger han til.

Fladby ønsker å sette fokus på verdien av å utvikle BIM modeller av eksisterende bygningsmasse, ved enkelt å laste opp eksisterende tegninger.

– Ved å kartlegge bygningsmassens areal, samt koble historikken mot drift og vedlikehold er mye gjort, forsikrer han.

Er man opptatt av effektivisering og grønn teknologi så er det smarte bygg som gjelder. Ved hjelp av sensorteknologi kan intelligente bygg til enhver tid beregne og disponere variabler som ventilasjon, temperatur og lys.

– Smarte bygg sparer både miljø og økonomi samtidig som de optimaliserer energiforbruket tilpasset forbrukerens behov og komfort, sier Fladby.

 

Ferdighus og industriell produksjon

Industrialisering og produksjon av ferdighus er et annet område hvor teknologiutviklingen har kommet langt i 2019. Fladby er overbevist om at elementproduksjon vil være normen om noen år.

– Modulbasert bygging som metode er ikke noe nytt i seg selv, men det er først nå at investeringskostnadene på maskinene og programvaren har blitt såpass rimelige at produksjonen i større grad lønner seg, sier han.

Produksjonsmaskinene henter detaljerte data om valg av konstruksjon, dimensjoner og materialer fra BIM-modeller og produserer ferdighuselementer etter automatiserte digitale prosesser.

– Helautomatisert produksjon av ferdighuselementer gir høy kvalitet til lavere pris og er bedre for miljøet. Byggetiden ute på byggeplassen reduseres betraktelig og man unngår å utsette treverket for fukt. Ved å samle produksjonen på ett sted forenkles både logistikk og transport og man sparer miljøet ved at materialbruken optimaliseres, påpeker Fladby.

 

Samhandlingsformer

– En av de viktigste forutsetningene for at vi har kommet dit vi er i dag er at vi har fått de forskjellige programmene til å snakke sammen via såkalte åpne standarder, sier Saltkjelvik.

Han mener den globale organisasjonen Building SMART er en nøytral arena for innovasjon og digitalisering av bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen som fortjener sin del av æren for at alle løsninger baseres på åpne standarder.

– Dette muliggjør fri flyt av informasjon i livsløpet av et byggverk, og effektiv samhandling mellom alle aktører. Tidligere hadde elektrikerne sitt program, VVS et annet og arkitektene et tredje. En av de største nyvinningene i BIM-modellene er at de samler alle aktører og snakker til alle programmer, sier Saltkjelvik.

 

VR for alle

VR briller har vært tilgjengelige en god stund – i alle fall som kuriositet eller som fast innslag på messer.

– Forskjellen nå er tilgjengelighet, mener Saltkjelvik. Virtual Reality (VR) og Augmentet Reality (AR) var lenge forbeholdt dem som hadde råd til å gjøre virkelig store investeringer. Dette er nå i endring.

– De aller enkleste modellene på markedet nå er helt enkle briller av papp som en eiendomsutvikler kan sende til sine kunder i posten. Disse monteres med en smartphone og kobler seg til BIM-modellen via en app. Slik kan nye kjøpere sitte hjemme i sofaen og foreta materialvalg og være med å bestemme sin neste bolig, forteller Saltkjelvik.

På besøk på arkitektkontoret kan man prøve mer avanserte briller og aktivt bevege seg rundt på byggeplassen, eller i det nye kontorfellesskapet. AR er mer interaktivt og blander i større grad virkelighet og modell. Her kan man for eksempel oppsøke mer informasjon om vann, ledninger og hva som er inne i veggen.

Kunstig intelligens har gitt nye muligheter innen arkitekturen med parametrisk design. Dette er visuell programmering som bygger på algoritmer. Et eksempel på praktisk bruk av verktøyet er å beregne hvordan man skal designe et leilighetsbygg når vinduene har ulik utforming, men skal ha samme mengde dagslys.

 

Graphisoft har et ønske om å ufarliggjøre teknologiske fremskritt.

– Erfaringsmessig kan noen bli litt overveldet både av muligheter og kostnadsbildet, men det trenger ikke være så farlig. Det vi ønsker å få frem er at det ikke nødvendigvis skal så veldig mye til, forteller Saltkjelvik.

ArchiCAD, Twinmotion

Kontakt oss

Copyright © 2019 Graphisoft NO. All rights reserved

Developed by sommersethdesign.no / powered by wordpress.org

MENU

Vi bruker cookies for å analysere bruksmønstre og gi deg en bedre brukeropplevelse på nettsiden vår. Du er helt anonym, fram til du eventuelt fyller ut et kontaktskjema. Da vil din e-postadresse lagres for å utføre det du ber oss om. Les mer i vår personvernerklæring